Liksom ikke-amplifiserbare mRNA'er består sa-RNA av en 5' kap, en 5' UTR, en ORF (open reading frame)-region, en 3' UTR og en 3' poly(A)-hale. Mens saRNA er veldig forskjellig fra ikke-amplifiserende mRNA i den forstand at det inneholder replikasekodingsekvensen nederst i 5'UTR. Med kodesekvenser som overskrider 7000 nukleotider er virusproteiner høygradig immungenetiske, noe som begrenser størrelsen på antigenen i slike vacciner.
TaRNA er en type saRNA der virussekvensen, nsPs, og genav interesser (GOI) er involvert i forskjellige mRNA'er, men fungerer sammen. Pirjo Spuul et al. introduserte konseptet om et trans-replikasjonssystem for første gang i 2011.
Viral replicase kan være nrRNA eller saRNA, og mRNAs som kodder GOIs kalles trans-repliconer (TR-RNAs). For å forsterke TR-RNA, bruker man konserverte sekvenselementer (5’CSE og 3’CSE) fra alphavirusene for å flanke GOI, med SGP fra alphaviruset oppstrøms av GOI. Designet av taRNA tar hensyn til fordeler med saRNAs og mildner noen av deres ulemper. Spesielt unngår standalone-replicaser kodet i et RNA-plattform begrensningene på GOIs lengde og tillater ikke bruk av modifiserte nukleotider.
Ytterligere fremsteg i taRNA-teknologien har ført til utviklingen av en forbedret taRNA med en adenin-rik region i 5' UTR. Den reviderte taRNA'en, som mangler subgenomisk promotor fra alphavirusene, resulterer i kortere RNA og en ti-folds minsket vaksindosis uten å påvirke in vitro-uttrykksnivåer.
Generelt sett er taRNA-teknologien fortsatt i sin barnebyrd, men dens praktiske anvendelser er lovende. Prekliniske studier av taRNA-vaksiner mot influensa-virus foregår for tiden. Bivalente vaksiner mot chikungunya og Ross River-virus utvikles også på denne måten.
Yaohai’s Bio-Pharma Enkeltløsning CRDMO for Langt Kodende RNA