Selvamplifiserende mRNA (saRNA), også kjent som replikon-RNA, koder for in vitro-transkripsjon (IVT) mRNA-sekvenser og virale replikasegener avledet fra alfavirus eller flavivirus. Virale replikasegener tillater selvamplifisering av mRNA, noe som resulterer i økt proteinekspresjon og en minimums nødvendig dose RNA sammenlignet med ikke-amplifiserende mRNA. Et annet aspekt er at saRNA er et relativt stort molekyl (mer enn 14 kb).
Yaohai Bio-Pharma har etablert et sett med mRNA-synteseteknologier for å gi ikke-amplifiserende mRNA og selvamplifiserende mRNA (1000 nt~14000 nt), slik som sekvensdesign og optimalisering, IVT, rensing, frysetørking og lipid nanopartikkel (LNP) innkapsling . Alle produktene er utgitt under strenge kvalitetskontrollstandarder.
Fig. 1 Strukturelle trekk ved IVT-mRNA: konvensjonell, sirkulær og selvforsterkende mRNA.
Det selvamplifiserende RNAet omfatter fire ikke-strukturelle proteiner (utpekt som nsP1, nsP2, nsP3 og nsP4), som er avledet fra alfavirus, venezuelansk equine encefalittvirus (VEEV). Blant disse viser nsP1 doble enzymatiske aktiviteter, nemlig GTase og N7MTase, mens nsP2 har RTPase-aktivitet, sentralt for å avdekke IVT-mRNA for å generere Cap 0-struktur. I tillegg fungerer nsP2 som en protease og helikase, noe som letter den intrikate behandlingen av hele nsP-komplekset. Den nøyaktige funksjonen til nsP3 forblir unnvikende, men den engasjerer seg i interaksjoner med forskjellige vertscelleproteiner, og bidrar derved til svekkelsen av den antivirale responsen montert av verten.
En alfavirus subgenomisk promoter (SGP) region er lokalisert før genet av interesse (GOI). SGP-elementet letter initieringen av GOI-transkripsjon ved å omgå lesingen av sekvensen som koder for virale nsP-proteiner.
Fig.2 Syntese og celleanalyser av eGFP saRNA fra Yaohai Bio-Pharma RNASci Platform.
Synteseprotokollen til saRNA ligner på mRNA: Tilpasset mRNA-syntese