Den lave immunogenisiteten hos mennesker utgjør fortsatt en stor utfordring for bruk av DNA-vaksine til tross for fremskritt i dyremodeller. Videre har utforskningen av DNA-vaksiner for smittsomme sykdommer, som humant immunsviktvirus (HIV), tuberkulose og malaria, ført til utviklingen av forskjellige optimaliseringsstrategier i de påfølgende årene.
ZyCoV-D, utviklet av Zydus Cadila, var den første godkjente DNA-vaksinen mot SARS-COV-2.
Bruker | Merkenavn | Mål/indikasjon | Scene | Organisasjon |
Profylaktisk vaksine | ZyCoV-D | Spike-protein; SARS-CoV-2 | Autorisasjon for nødbruk i India | Zydus Cadila |
Tidslinje for utvikling av DNA-vaksine
DNA-vaksiner i veterinærapplikasjoner har gjort store fremskritt ettersom ulike produkter har fått lisenser for infeksjonssykdommer. Til dags dato har DNA-vaksiner blitt godkjent for å forhindre H5N1 hos kyllinger (ExactVac), West Nile-virus hos hester (West Nile-Innovator), infeksiøst hematopoietisk nekrosevirus i stimet laks (Apex-IHN), samt laks alfavirus subtype 3 i atlantisk laks (Clynav).
Bruker | Merkenavn | Arter | Mål/indikasjon | Lisensiert dato/land | Organisasjon |
Profylaktisk vaksine | West Nile-innovator | hester | West Nile Virus (WNV) | 2005/USA | USA CDC, Fort Dodge Animal Health |
Apex-IHN | Laks | Infeksiøst hematopoietisk nekrosevirus (IHNV) | 2005/Canada | Novartis Animal Health, Elanco | |
Clynav | Laks | Lakse alfavirus subtype 3 (SAV3) | 2016/EU | Elanco | |
ExactVac | Fjærkre | Fugleinfluensa A (H5N1) | 2017/USA | AgriLabs, Huvepharma |
[1] Pagliari S, Dema B, Sanchez-Martinez A, Montalvo Zurbia-Flores G, Rollier CS. DNA-vaksiner: historie, molekylære mekanismer og fremtidsperspektiver. J Mol Biol. 2023. desember 1;435(23):168297. doi: 10.1016/j.jmb.2023.168297.
[2] Kutzler, M., Weiner, D. DNA-vaksiner: klar for beste sendetid?. Nat Rev Genet 9, 776–788 (2008). https://doi.org/10.1038/nrg2432.